Da har voffsen vært 2 uker sammen med oss. 2 uker med myyye frustrasjon for oss, og sikkert litt for han også.
Simba er en snill og livlig valp. Han elsker å hilse på fremmede, er leken og liker å sove lenge ;)
Men vi har to problemer, som muligens kan ha sammenheng. Han har spist dårlig siden vi fikk han. Har prøvd med flere typer fòr, men tørrfòr er han overhodet ikke interessert i. Rådene er mange og varierte, men fornuften har sagt meg enig med en veterinær som sa at sulteforing på valper ikke er riktig fremgangsmåte, da de har behov for maten på en annen måte enn en voksen hund. Det neste problemet er valpebiting. Vet nesten ikke om vi kan kalle det for det en gang, da han midt i en kosestund kan finne ut at han skal "angripe" deg. Biter som en gal hund og slipper ikke. Her har også rådene vært mange; ta han i nakken, bryt han ned, sprut med vann, si nei, si au...hyl, gå bort, ignorer.....jada...alt har vært prøvd. Å bruke makt viste seg å gjøre saken værre. Hunden kjenner ikke sine begrensninger og "leken" ble enda mer intens med et nakketak. Vi ønsker i utgangspunktet heller ikke bruke vold/makt/lederskap, så det har endt med at vi setter han i bånd i gangen, så ting blir kjedelig. Dette har hatt variabel virkning. Noen gang roer han seg....andre ganger fortsetter han like fullt.
Så....vi er frustrerte. Biter han mye fordi han er sulten? Vil det gå over? Skal vi dulle så mye vi kan og gi brødskive med leverpostei til alle måltider?
Håper virkelig ting begynner å endre seg snart....for våre armer, ben, sokker og sofatrekk er snart oppspist...
Råd mottas med stor takknemlighet!
